Digitale tekster, plagiat og utfordringer for skolen

Det ble en viss oppstandelse i fjor da mange studenter på Juridisk fakultet ved Universitetet i Bergen ble anklaget for juks (http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2371495.ece). Ikke bare jukser de framtidige vokterne av loven, men det viser seg at ungdomsskoleelever heller ikke er fremmed for å ta en snarvei (http://www.aftenposten.no/jobb/article1329985.ece). Som matematikklærer i ungdomsskolen er jeg personlig skånet fra de helt store plagiatspørsmålene. At elever skriver av hverandres innføringslekser får så være, det er noe de har gjort siden "tidenes morgen".

Men, for å vri dette innlegget i en litt mer alvorlig retning, jeg vet at flere av mine kolleger sliter med at elever leverer arbeider de ikke har gjort selv. På JonblOGG diskuteres det om plagiatkontroll er å legitimere en slapp pedagogisk praksis. Akkurat den debatten skal jeg la ligge, men heller komme med en personlig betraktning: De fleste som underviser i et fag i skolen kjenner sine elever. En norsklærer vil nokså raskt fatte mistanke hvis en elev leverer et arbeid som avviker mye i stil, innhold eller språk fra det eleven har levert tidligere, men man vil selvfølgelig unngå å anklage en elev for plagiering hvis vedkommende ikke har gjort seg skyldig i det. Jeg har tidligere brukt mye tid på å hjelpe kolleger med å søke på nettet for å finne tekster som elever kan ha plagiert. Etter at vår skole begynte å bruke ePhorus trenger jeg ikke bruke tid på dette mer, og lærere som kanskje ikke er så trygge med bruk av IKT har fått en større visshet om mistankene deres er berettiget eller ikke.

I skolen skal vi drive god undervisning om kildebruk og vi skal lære elever forskjell på å sitere og å kopiere, men vi skal også sette karakterer på et mest mulig objektivt og rettferdig grunnlag. I en slik sammenheng blir plagiatkontroll et av midlene for å oppnå likebehandling av alle elever, og en mulighet for lærere til å sikre slik likebehandling.