Bildeøving 1

Jeg tenkte jeg skulle bruke et enkelt motiv til denne øvingen, og fant derfor fram en liten brannbil og plasserte den foran en ganske nøytral bakgrunn. Etter hvert som jeg har arbeidet med bildene er jeg ikke sikker på om det tilsynelatende enkle motivet faktisk var så enkelt å fotografere. Dvs., selve fotograferingen var jo enkel, bildene er tatt med et kompakt digitalkamera, Canon Ixus 85IS, som er veldig lett å betjene, men å få noe spennende ut av bildene synes jeg var verre.

Jeg startet med å ta et bilde i vanlig breddeformat hvor motivet er mer eller midre midtstilt.












Deretter forsøkte jeg å ta et bilde med samme motiv hvor jeg tok hensyn til "tredjedelsregelen". Her prøvde jeg å få stigen til å ligge 1/3 fra toppen av bildet, og fronten av styrehuset 1/3 fra høyre billedkant.




Jeg brukte så Picasa for å beskjære et av bildene til et kvadratisk format. Dette fikk meg til å tenke på at min farmor hadde et lite fotoapprat på slutten av 70-tallet/tidlig 80-tall som tok kvadratiske bilder. Ikke husker jeg hvilket fabrikat kamera var av, og ikke hva filmtypen ble kalt, og når jeg ser på mine kvadratiske bilder lurer jeg også på hva som var årasken til at man brukte det formatet (men det finnes nok bedre fotografer enn meg der ute...)










Å midtstille et motiv i et kvadratisk format går for så vidt greit, men jeg synes det var vanskelig å plassere motivet i forhold til tredjedelsregelen. Jeg brukte en del tid både for å finne en fornuftig størrelse på kvadratet og for å plassere motivet. Jeg synes fremdeles ikke jeg har fått til en god bildekomposisjon, det blir for mye gulv på bildet.












Jeg forsøkte også å ta et bilde i fugleperspektiv, her synes jeg motivet fikk litt mer liv enn i de foregående bildene.










Dette bildet er tatt i froskeperspektiv. Jeg synes selv dette ble det beste av disse bildene. Når man kommer så langt ned mot gulvet, og tar bilde fra denne vinkelen får man mer dybde i motivet. Jeg forsøkte også å få fronten til å være 1/3 fra høyre billedkant slik at det er luft i "fartsretningen".









I og med at dette er en leke som har en klart definert front, og som vi lett tenker oss har en retning, tok jeg også et bilde der jeg plasserte motivet "feil" i den forstand at det er lite luft foran bilen, og mer luft bak. Det fører til at bilen ser noe malplassert ut.









Når jeg så skulle vudere et foto jeg fant på nettet, valgte jeg dette bildet på flickr med motiv fra min hjemby, Haugesund.

Ollillevik: "Risøy bridge by night"

Fotografen har her tenkt tredeling når han har tatt bildet. Konturen av brospennet ligger i øverste tredjedel av bildet, mens vannflaten dekker nederste tredjedel. De to kraftige lyskasterne ved foten av brua kunne vært plassert lenger til venstre i bildet for også her treffe bedre med tredjedelsregelen, men samtidig ville man da ha mistet litt av effekten som lyset som kommer inn fra venstre gir, og man ville fått et større mørkere parti til høyre i bildet.

Det hadde vært interessant å se bilde hvis man hadde brukt dybdeskarpheten slik at bebyggelsen i bakgrunnen ble mer uklar, det kunne kanskje ha gitt bildet et mer surrealistisk preg?

Digitale tekster, plagiat og utfordringer for skolen

Det ble en viss oppstandelse i fjor da mange studenter på Juridisk fakultet ved Universitetet i Bergen ble anklaget for juks (http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2371495.ece). Ikke bare jukser de framtidige vokterne av loven, men det viser seg at ungdomsskoleelever heller ikke er fremmed for å ta en snarvei (http://www.aftenposten.no/jobb/article1329985.ece). Som matematikklærer i ungdomsskolen er jeg personlig skånet fra de helt store plagiatspørsmålene. At elever skriver av hverandres innføringslekser får så være, det er noe de har gjort siden "tidenes morgen".

Men, for å vri dette innlegget i en litt mer alvorlig retning, jeg vet at flere av mine kolleger sliter med at elever leverer arbeider de ikke har gjort selv. På JonblOGG diskuteres det om plagiatkontroll er å legitimere en slapp pedagogisk praksis. Akkurat den debatten skal jeg la ligge, men heller komme med en personlig betraktning: De fleste som underviser i et fag i skolen kjenner sine elever. En norsklærer vil nokså raskt fatte mistanke hvis en elev leverer et arbeid som avviker mye i stil, innhold eller språk fra det eleven har levert tidligere, men man vil selvfølgelig unngå å anklage en elev for plagiering hvis vedkommende ikke har gjort seg skyldig i det. Jeg har tidligere brukt mye tid på å hjelpe kolleger med å søke på nettet for å finne tekster som elever kan ha plagiert. Etter at vår skole begynte å bruke ePhorus trenger jeg ikke bruke tid på dette mer, og lærere som kanskje ikke er så trygge med bruk av IKT har fått en større visshet om mistankene deres er berettiget eller ikke.

I skolen skal vi drive god undervisning om kildebruk og vi skal lære elever forskjell på å sitere og å kopiere, men vi skal også sette karakterer på et mest mulig objektivt og rettferdig grunnlag. I en slik sammenheng blir plagiatkontroll et av midlene for å oppnå likebehandling av alle elever, og en mulighet for lærere til å sikre slik likebehandling.

Hypertekstualitet, interaktivitet og multimodalitet

I dag leste jeg gjennom en leksjon som omhandlet tekster som integrerer hypertekstualitet, interaktivitet og multimodalitet. Jeg underviser i matematikk i ungdomsskolen og disse ordene fikk noen tanker til snurre. Bare det at begrepet ”multimodalitet” var ukjent for meg, fortalte meg at her var det noe som ikke inngår i min undervisning.

I LK06 står det om bl.a om lesing i matematikk. ”Å kunne lese i matematikk inneber å tolke og dra nytte av tekstar med matematisk innhald og med innhald frå daglegliv og yrkesliv. Slike tekstar kan innehalde matematiske uttrykk, diagram, tabellar, symbol, formlar og logiske resonnement” (http://udir.no/grep/Lareplan/?laereplanid=994153&visning=4).

Jeg må nok innrømme at dette er et forsømt område i min undervisning. Vi leser få matematiske tekster, og når vi leser, er det gjerne en avisartikkel som omhandler noe av det som er lett å finne eksempel på i dagliglivet, for eksempel statistikk.

Å sette seg inn i et matematisk emne ved å lese en tekst er (så vidt jeg vet) en lite brukt metode i norsk skole. Man gjennomgår et emne, regner noen eksempel, og lar så elevene regne mer.

Men på de høyere årstrinnene kunne man tenke seg at det å lese en digital matematisk tekst kunne være en fin innfallsvinkel, nettopp fordi man kan bruke hypertekstualitet, interaktivitet og multimodalitet. Leser man om et ukjent begrep, klikker man på det for forklaring. Forståelse kan sjekkes med små interaktive oppgaver. En blanding av tekst, bilder og animasjon kan være med på å forklare matematiske begrep.

Dette er noe jeg vil undersøke videre. Det må jo finnes gode ressurser på nettet. Eller har matematikerne forsømt seg…?

Filbehandling

Jeg satt nylig og leste gjennom leksjonen i "filbehandling". Emnet i seg selv er kanskje ikke det mest spenstige, men det har en del interessante aspekter.

Jeg møter mange som hardnakket hevder at datamaskiner er livløse. Man hører argumenter som: "De utfører kun logiske operasjoner", "de skjønner jo bare to tall; 0 og 1", og andre åpenbart feilaktige påstander. Vi som arbeider med datamaskiner i skolen vet så alt for godt at de små grå og beige kassene ofte demonstrerer alt for stor grad av liv, egenrådighet og fri vilje. For oss som brukere oppleves det ofte som vi har møtt på nok en variant av Murphys lov. Filer forsvinner, og de forsvinner på de verst tenkelige tidspunkt.

Etter noen år som såkalt IKT-ansvarlig på en skole har min erfaring med filbehandling gitt meg flere indisier på datamaskiners og datasystemers iboende intelligens. Jeg har satt opp en liten liste.

• Sannsynligheten for at en fil forsvinner øker proporsjonalt med antall timer du har arbeidet med den, og hvor lenge siden det er du lagret.
• Sorte hull finnes. De opptrer kontrollert innenfor en harddisks seks vegger. Disse hullene tiltrekker seg spesielt filer av den type som er nevnt over.
• Sannsynligheten for at en elev mister et dokument øker proporsjonalt med arbeidets viktighet. Et dokument som forsvinner under en eksamen ville aldri forsvunnet mens det ble arbeidet med i en time.
• Det finnes et stort oppsamlingssted for elevarbeider på internett. Dokumenter ender her etter at en elev har sendt det på e-post, men før en lærer mottar e-posten.
  
• Hvis man kun trykker på "lagre"-knappen, vil en fil med sensitivt innhold alltid legge seg der den er mest tilgjengelig, helst på fellesområder på server med navn som "Arbeidsområde for alle elever", "Fellesfiler for hele kommunen", osv.
• Velger man å skrive ut filer med sensitivt innhold, vil utskriftene alltid dukke opp på den skriveren det er samlet flest elever rundt.

Flere tilføyelser til lista mottas med takk.