Tilpasset opplæring og IKT

I leksjonen om tilpasset opplæring blir vi utfordret på to spørsmål: Korleis veit du/tenkjer du at IKT kan vere ein ressurs i tilpassa opplæring? og Gir IKT meirverdi i høve til andre arbeidsmåtar - uansett? Jeg vil forsøke å formidle noen av mine tanker rundt disse spørsmålene.


Jeg har to konkrete eksempel fra egen skole som jeg mener gir en indikasjon på at IKT er en ressurs i tilpasset opplæring. Som nevnt i leksjonen, står dette i læreplanen (generell del):

Utgangspunktet for oppfostringa av elevane er deira ulike personlege føresetnader, sosiale bakgrunn og lokale tilhør. Opplæringa skal tilpassast til kvar einskild (UFD, 2006, s. 2).

Det er med bakgrunn i denne forståelsen av tilpasset opplæring jeg skriver dette innlegget; opplæring tilpasset hver elev, ikke i betydningen "spesialundervisning".


1. På vår skole har lærerne i Kunst og håndverk gjort et solid arbeid med å få alle 10. klassingene til å bruke tankekartverktøyet mindomo i forbindelse med en oppgave. Vi har i en stund forsøkt å lære elevene studieteknikk, og da er bruk av tankekart en del av det. Men, særlig gutter har vist liten interesse for dette. De gjør det når de får oppgave om å lage tankekart, men ikke ellers. Når så alle elevene ble introdusert for tankekart på pc, var det flere av guttene som tok dette i bruk og så nytten av det når de skulle skaffe seg oversikt over et emne, skrive en oppgave, øve til en prøve, mm. Ved å gjøre en relativ liten tilpasning (flytte tankekartet fra papir til pc), fikk flere elever oppleve undervisningen som meningsfylt.


2. I matematikkundervisningen henter vi en del oppgaver fra Matematikk for ungdomstrinnet fra Internettforlaget. Det digitale læreverket er passordbelagt, men man får et inntrykk av hvordan det fungerer på denne siden. Oppgavene presenteres på venstre halvdel av skjermen, på høyre halvdel kan man få opp trinnvis løsning. Ved å klikk på "spole fram" og "spole tilbake"-knapper får man ett og ett steg i et løsningsforslag. I tillegg til den merkelige effekten at matematikkoppgaver blir morsommere med en gang de presenteres på en skjerm, kan eleven selv velge hvor mye av løsningen hun vil se, de tilpasser dette selv. Elever som strever med matematikk kan få et inntrykk av algoritmer for å løse oppgaver, mens elever som er sterke i faget kan sammenligne sin framgangsmåte med det som nettsiden foreslår. (Etter hvert har elevene også blitt ganske flinke til ikke å klikke fram hele løsningen med en gang).


Så til spørsmålet om IKT uansett gir merverdi i forhold til andre arbeidsmåter; Egentlig burde kanskje dette spørsmålet være unødvendig å stille? I en ideell skoleverden burde bruk av IKT være en så integrert del av hverdagen at man ikke satte IKT opp mot andre arbeidsmåter. Når det er sagt, har vi gjennom hele dette studiet nettopp arbeidet med hvordan vi kan bruke IKT i vår undervisning slik at det er til det beste for elevenes læringsutbytte. Også her er det to ting jeg vil trekke fram:


1. Som matematikklærer gir IKT meg en stor mulighet ved at jeg gjennom animasjon kan vise forskjellige matematiske prinsipp, jeg kan f.eks. vise at Pythagoras' setning stemmer, eller at toppvinkler har samme størrelse. Og elevene kan prøve om og om igjen selv for å øke egen forståelse.


2. Vi har i tidligere leksjoner være inne på at bruk av IKT kan virke å øke motivasjonen for noen elever. Se f.eks: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/lyd_bilde/video/Video---IKT-oker-motivasjonen.html?id=598728 og http://www.slideshare.net/jaoverla/kan-ikt-motivere-390911 Elevene trives med å bruke IKT-verktøy i seg selv. For noen blir det mer spennende å lære foran en skjerm. Hvorfor det er slik, har jeg ikke funnet noe godt svar på. Det er kanskje noe å forske på?


Første året jeg gikk på ungdomsskolen (1988) gikk min far til det drastiske skritt å kjøpe en pc (Amstrad 1640, et monster med 20 MB disk, 640 kB ram og 4 MHz prosessor). Jeg brukte etter hvert en del timer på å spille forskjellige eventyrspill (som f.eks. King's Quest) på denne pcen. Man styrte en figur rundt i en eventyrverden, når det skjedde noe, ble dette forklart med en tekstboks på skjermen (lydkort var lite utviklet på denne tiden), og ville man få noe til å skje, måtte man skrive inn en kommando ved hjelp av tastaturet. Poenget med dette lille tilbakeblikket er at jeg tror jeg lærte mye engelsk ved hjelp av disse spillene. For å komme videre i spillet måtte jeg jo forstå alt som var skrevet på skjermen, og jeg måtte kunne formulere korte kommandoer i spillet. Jeg husker fremdeles at jeg hadde ordboka liggende ved siden av pcen mens jeg spilte. Spillet motiverte meg til å lære engelske ord.


Hvis man som lærer klarer å bruke IKT på en slik måte at elevene virkelig blir interessert, får en øket forståelse og vil gjøre en innsats, kan man si at det har en merverdi. 

Informasjonskompetanse

Etter å ha vært gjennom første leksjon i informasjonskompetanse, sitter man igjen med inntrykket at nok en gang kan norske elever lite og ingenting. Ikke kan de norsk, ikke matematikk, ikke fremmedspråk, ikke kan de sitte stille og de kan ikke engang søke seg fram til informasjon på nettet. Hvis de først finner noe informasjon er det vanskelig for dem å vurdere om den er til nytte eller ikke.

Jeg hører til dem som fremdeles tror vi har noen kvaliteter i norsk skole, og at tilstanden ikke er så ille som man får inntrykk av når man åpner en avis, men akkurat når det gjelder elevers informasjonskompetanse kjenner jeg meg godt igjen i forskernes funn. Flertallet av mine elever (i ungdomsskolen) kan for lite om dette. Det begynner heldigvis å bli en stund siden sist jeg så "Kilder: www.google.com" i en litteraturliste, men vi gjør små framskritt. Til elevenes forsvar vil jeg si: Dette er ikke enkelt.

Som det nevnes i leksjonen, er mange elever ”digitale innfødte”. Det er ikke sikkert det er så enkelt for en som har vokst opp med internett å skille mellom ”nå produserer jeg noe selv”, ”nå setter jeg sammen mening av noe som noen andre har skrevet” eller ”nå skriver jeg av noe jeg ikke helt vet hvem har skrevet”. Selvfølgelig er det skolens ansvar å gjøre elevene i stand til å takle den digitale hverdagen. Men til skolens forsvar vil jeg si: Dette er ikke enkelt.

I leksjonen er flere forskere sitert. Det er særlig to sitat jeg har tenkt en del på. Roger Säljö sier i boka Lärande i praktiken -Ett sociokulturellt perspektiv at ”utviklingen framover vil stille enda høyere krav til oversikt, strukturering og begrepsmessig kunnskap, og at å sammenfatte, trekke ut det viktigste og kritisk evaluere informasjonen vil bli stadig viktigere i et samfunn med økt informasjon”. Videre hevder Lundquist i artikkelen "Elever och lärare mitt i verkligheten" at ” Utfordringen ligger derfor i å utdanne elever som både kan stille spørsmål, kritisk granske informasjonen…”. 

Legg merke til noen av verbene her, evaluere og granske. Når vi lærere setter opp kriterier for måloppnåelse i de enkelte fagene, er dette verb som blir brukt for å gi til kjenne hva som forventes av elever som skal ha de høyeste karakterene (5 eller 6). Til vanlig forventer vi ikke at alle elever skal være på et slikt kognitivt nivå. Kan vi da forvente det når det gjelder informasjonskompetanse? Dette er ikke enkelt.

Men at noe ikke er enkelt, betyr selvsagt ikke at man skal gi opp. Chaim Weizmann sa visstnok; ”Vanskelige ting tar lang tid. Det umulige tar litt lengre tid.”. I forskernes råd om tiltak ser vi igjen at mye står og faller på læreren både når det gjelder hennes egne digitale ferdigheter og evne til å veilede elevene. Jeg har sans for Louise Limbergs uttalelse: ”Det behövs modiga, kunniga och radikala lärare”. Da gjenstår det å se om vi lærere tar utfordringen, og om vi får mulighet til kompetanseheving slik at vi blir i stand til å gjøre den jobben som står foran oss.

Digital Arena

Til denne leksjonen ville jeg prøve meg på Geotagging. Jeg valgte å bruke bildene jeg tok til Mappeoppgave M2. Opplegget jeg da beskrev, gikk ut på at elevene skulle vandre langs nedre del av Lysakerelva som ligger på grensen mellom Oslo og Bærum. Dette er et gammelt industriområde, og en del av oppgaven var å finne spor etter den gamle industribebyggelsen og ta bilder av disse.

Da jeg arbeidet med oppgaven, skrev jeg i teksten at man kunne bruke geotagging i elevenes etterarbeid, men jeg gjorde aldri dette selv. Nå er det altså gjort, og bildene i albumet kan sees her (Klikk på kartet til høyre for å se hvor bildene er tatt).

Picasa kan også lage en liten framvisning fra albumet, slik som dette:



Jeg opprettet et offentlig album i Picasa og valgte ut noen av bildene jeg tok. Jeg har brukt originalbildene, og de er derfor ikke behandlet slik bildene jeg brukte i mappeoppgaven var. Jeg ga hvert bilde et navn, og plasserte dem i kartet. Noen av markørene ble stående ganske tett, men området bildene er tatt på er heller ikke så stort. Jeg anbefaler derfor å bruke zoomfunksjonen.

Sammensatte tekster

Arbeidet med denne leksjonen har tatt sin tid. Her var det mye å sette seg inn i! Jeg har gjort to små forsøk; et i Prezi og et i Xtranormal.

For å si noe om Prezi først: Et interessant hjelpemiddel, en slags blanding av tankekart og presentasjon. Jeg har laget et eksempel hvor jeg tok utgangspunkt i dette læreplanmålet i matematikk fra K06: "forklare oppbygginga av mål for areal og volum og berekne omkrins og areal, overflate og volum av enkle to- og tredimensjonale figurar", av den enkle grunn at det er dette emnet jeg underviser i for tiden. Jeg tenkte jeg ville lage en oversikt over de geometriske figurene vi arbeider med på ungdomsskolen. Resultatet kan sees her. Dette er ikke en fullstendig presentasjon, all den grunn det mangler figurer og forklaring til hvordan vi regner ut areal, omkrets, volum og overflate av de forskjellige figurene, men den gir en idé om hvordan jeg har tenkt.
Jeg kan godt se for meg at jeg kunne brukt dette i undervisningen, enten som en presentasjon for elevene eller som noe elevene kunne lage for å undervise hverandre. Jeg liker det at man kan strukturere informasjonen som et tankekart, men samtidig gi det det noe mer "liv". Samtidig ser jeg at faren er til stede for å gjøre det visuelle for komplisert, og at det kan forkludre budskapet. Dette setter store krav til at jeg som pedagog klarer å gjøre stoffet lett tilgjengelig (kiss).


Et mer morsomt bekjentskap var Xtranormal. Jeg prøvde meg fram, og laget denne filmen.


Her tenkte jeg at dette kunne være et eksempel på en ramme som elevene kan skrive en tekst ut fra, det kan f.eks. være i norsk, engelsk, samfunnsfag eller fremmedspråk. Jeg hadde nok lagt an en litt mer seriøs tone skulle jeg presentert dette for elever, men hva om det var en historisk person som ga en innledning som utgangspunkt for en tekst? Eller at elevene selv skulle skrive en scene i et skuespill? Eller en samtale i fremmedspråkundervisningen?
Det er ikke sikkert at Xtranormal bidrar til mer læring enn å skrive en tekst i arbeidsboka, men det kan være inspirerende for elever å se dialogen de skriver få liv. I tilfellet med Xtranormal ser jeg ikke at vi står i fare for å gjøre noe "skolsk" ut av dette slik det refereres til i leksjonen at Niel Selwyn hevder.
Å variere undervisningen har aldri vært en ulempe, og selv om Xtranormal har sine pedagogiske begrensninger kan det brukes som nok en måte å leke inn kunnskap på.

Gruppeoppgave - Sosial Web 2

Stor takk til Ellen, Guri og Marianne! Nok en gang har vi fått ferdig en gruppeoppgave, denne gangen om Sosial Web. Vi valgte å se nærmere på Facebook, Twitter og Origo. 
Resultatet kan sees på NettsamfunnWhatAreTheyGoodFor. 

Tankekart

Jeg har nå arbeidet med tankekart, og nok en gang har jeg innsett at det er en veldig smart måte å få oversikt over et emne på. Jeg er bare så alt for lite flink til å bruke det i egen undervisning. Men nå skal jeg bli mer bevisst, og bruke tankekart mer aktivt.


Tankekartet jeg har laget er en oppsummering av det emnet elevene jeg har i matematikk har arbeidet med i det siste. Kartet er ment som en oppsummering for elevene når de skal forberede seg til prøve. Jeg prøvde meg litt fram med layout, og la til noen notater og linker. Jeg ville også gjerne ha lagt til noen bilder for å visualisere hvordan de forskjellige grafene ser ut, men det var ikke mulig i gratisversjonen.


Mindomo er veldig intuitivt å sette seg inn i, og hvis man er vant til Windowsprodukter, kjenner man seg rask igjen i grensesnittet. Den åpenbare fordelen ved å bruke datamaskin til å lage tankekart er at det alltid ser ryddig og oversiktlig ut, man går aldri tom for plass.

(Klikk på bildet for å se større versjon)

Sosial Web / Web 2.0

Noen ganger føler jeg meg som Solan, som skal dras baklengs inn i fuglekassa, så også i forbindelse med "sosialt nett". Det er mulig jeg er en lite sosial person, men jeg får bare ikke helt taket på det. Jeg er fryktelig lite interessert i å vite om naboen spiste kjøttkaker eller fiskekaker til middag i går, like lite som jeg trenger å vite hva min bror tenkte da han satt i bilkø til jobb, eller for ikke å snakke om da han sist satt på "porselenstronen".


Samtidig ser og hører jeg jo at det er sosial web "alle" snakker om for tiden. Hvis 96% av elevene mine er innom slike nettsteder i løpet av en uke, innser jeg jo at jeg bør ha en viss formening om hva som skjer der. Og jeg mener selv jeg har prøvd. Jeg har vært på Facebook i over et år, men må innrømme at jeg er svært lite aktiv. Del & Bruk meldte jeg meg inn i for noen måneder siden, og nå nylig opprettet jeg en profil på Twitter. Det er særlig to ting som gjør at jeg ikke er mer aktiv; som nevnt, jeg synes det mye som er uinteressant, og jeg har ingen behov for å bidra med enda mer, og i en travel hverdag har jeg ikke alltid tid eller ork til å sette meg ned å dele mine tanker med verden. Slik sett har jeg nok beina godt plantet i generasjon X som jeg ser noen nå kaller Xtra bitter. 


For å dreie dette innlegget i mer seriøs retning; lærere har til alle tider forsøkt å finne noe som elevene er interessert i for å fremme læring. Og at elevene er interessert i sosiale medier vet vi jo. Hadde man funnet en god måte å bruke sosiale medier i undervisningen hadde man kanskje oppnådd at flere elever lærte  mer. Samtidig tror jeg at det er en balansegang mellom det å møte elevene på deres hjemmebane på en god måte og det å lage noe uspennende ut av noe som i utgangspunktet er interessant. Jeg husker fremdeles min gamle musikklærer fra ungdomsskolen som høyt proklamerte at nå skulle vi spille ungdomsmusikk og dro i gang en blues. Vis meg den 14-åringen på åtti-tallet som hørte på blues. I ettertid står det for meg som et eksempel på et mislykket forsøkt på å tekkes elevenes interesser. Vi må ikke gå i samme felle når det gjelder sosiale medier.


Som lærer blir det da min oppgave å styre bruken av sosiale medier i en retning som jeg tror øker elevenes motivasjon og læring. 
Det at Facebook brukes i større grad av samfunnsaktører gjør det mer relevant å bruke det i undervisningen. Både levende personer (f.eks. Kristin Halvorsen) og døde (f.eks. Martin Luther King) har sin profil. Her kan det være informasjon å hente for elever, samtidig som man kan komme i kontakt med personer det ellers er vanskelig å få i tale.
Twitter har det interessante aspektet at det er så raskt, og man får korte meldinger i det noe skjer, f.eks. under de siste opptøyene i Iran. At man kan "delta" i historiske mens de skjer, har åpenbart en pedagogisk verdi.
Nettsted som Del & Bruk gir også åpenbare fordeler for meg som pedagog. Å få gode ideer er en nødvendighet når man er lærer. Man kan ikke til en hver tid finne på gode undervisningsopplegg.


Kort oppsummert tror jeg hovedutfordringen min når jeg skal arbeide med sosiale medier i en klasse, er å skille ut hva som er vesentlig fra hva som er uvesentlig, samtidig som jeg må få elevene til å se på f.eks. Facebook som et sted for læring, ikke bare sosial interaksjon.
Hovedgevinsten er at elevene kommer nærmere personer og hendelser og at de gjør det i et miljø de er kjent.