Jeg har to konkrete eksempel fra egen skole som jeg mener gir en indikasjon på at IKT er en ressurs i tilpasset opplæring. Som nevnt i leksjonen, står dette i læreplanen (generell del):
Utgangspunktet for oppfostringa av elevane er deira ulike personlege føresetnader, sosiale bakgrunn og lokale tilhør. Opplæringa skal tilpassast til kvar einskild (UFD, 2006, s. 2).Det er med bakgrunn i denne forståelsen av tilpasset opplæring jeg skriver dette innlegget; opplæring tilpasset hver elev, ikke i betydningen "spesialundervisning".
1. På vår skole har lærerne i Kunst og håndverk gjort et solid arbeid med å få alle 10. klassingene til å bruke tankekartverktøyet mindomo i forbindelse med en oppgave. Vi har i en stund forsøkt å lære elevene studieteknikk, og da er bruk av tankekart en del av det. Men, særlig gutter har vist liten interesse for dette. De gjør det når de får oppgave om å lage tankekart, men ikke ellers. Når så alle elevene ble introdusert for tankekart på pc, var det flere av guttene som tok dette i bruk og så nytten av det når de skulle skaffe seg oversikt over et emne, skrive en oppgave, øve til en prøve, mm. Ved å gjøre en relativ liten tilpasning (flytte tankekartet fra papir til pc), fikk flere elever oppleve undervisningen som meningsfylt.
2. I matematikkundervisningen henter vi en del oppgaver fra Matematikk for ungdomstrinnet fra Internettforlaget. Det digitale læreverket er passordbelagt, men man får et inntrykk av hvordan det fungerer på denne siden. Oppgavene presenteres på venstre halvdel av skjermen, på høyre halvdel kan man få opp trinnvis løsning. Ved å klikk på "spole fram" og "spole tilbake"-knapper får man ett og ett steg i et løsningsforslag. I tillegg til den merkelige effekten at matematikkoppgaver blir morsommere med en gang de presenteres på en skjerm, kan eleven selv velge hvor mye av løsningen hun vil se, de tilpasser dette selv. Elever som strever med matematikk kan få et inntrykk av algoritmer for å løse oppgaver, mens elever som er sterke i faget kan sammenligne sin framgangsmåte med det som nettsiden foreslår. (Etter hvert har elevene også blitt ganske flinke til ikke å klikke fram hele løsningen med en gang).
Så til spørsmålet om IKT uansett gir merverdi i forhold til andre arbeidsmåter; Egentlig burde kanskje dette spørsmålet være unødvendig å stille? I en ideell skoleverden burde bruk av IKT være en så integrert del av hverdagen at man ikke satte IKT opp mot andre arbeidsmåter. Når det er sagt, har vi gjennom hele dette studiet nettopp arbeidet med hvordan vi kan bruke IKT i vår undervisning slik at det er til det beste for elevenes læringsutbytte. Også her er det to ting jeg vil trekke fram:
1. Som matematikklærer gir IKT meg en stor mulighet ved at jeg gjennom animasjon kan vise forskjellige matematiske prinsipp, jeg kan f.eks. vise at Pythagoras' setning stemmer, eller at toppvinkler har samme størrelse. Og elevene kan prøve om og om igjen selv for å øke egen forståelse.
2. Vi har i tidligere leksjoner være inne på at bruk av IKT kan virke å øke motivasjonen for noen elever. Se f.eks: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/lyd_bilde/video/Video---IKT-oker-motivasjonen.html?id=598728 og http://www.slideshare.net/jaoverla/kan-ikt-motivere-390911 Elevene trives med å bruke IKT-verktøy i seg selv. For noen blir det mer spennende å lære foran en skjerm. Hvorfor det er slik, har jeg ikke funnet noe godt svar på. Det er kanskje noe å forske på?
Første året jeg gikk på ungdomsskolen (1988) gikk min far til det drastiske skritt å kjøpe en pc (Amstrad 1640, et monster med 20 MB disk, 640 kB ram og 4 MHz prosessor). Jeg brukte etter hvert en del timer på å spille forskjellige eventyrspill (som f.eks. King's Quest) på denne pcen. Man styrte en figur rundt i en eventyrverden, når det skjedde noe, ble dette forklart med en tekstboks på skjermen (lydkort var lite utviklet på denne tiden), og ville man få noe til å skje, måtte man skrive inn en kommando ved hjelp av tastaturet. Poenget med dette lille tilbakeblikket er at jeg tror jeg lærte mye engelsk ved hjelp av disse spillene. For å komme videre i spillet måtte jeg jo forstå alt som var skrevet på skjermen, og jeg måtte kunne formulere korte kommandoer i spillet. Jeg husker fremdeles at jeg hadde ordboka liggende ved siden av pcen mens jeg spilte. Spillet motiverte meg til å lære engelske ord.
Hvis man som lærer klarer å bruke IKT på en slik måte at elevene virkelig blir interessert, får en øket forståelse og vil gjøre en innsats, kan man si at det har en merverdi.
Spennende og interessant å lese hvordan gutta ble interessert i og så mulighetene i bruk av tankekart når det ble digitalt! Det er sikkert flere grunner til det utover at man får bruke pc-en. Bl.a. blir det mye finere (ingen utviskninger og krøllete ark, tydelig og lesbar skrift), man kan enkelt flytte på ting, legge til og trekke fra. Man kan illustrere med bilder, legge til lenker med mer info eller skrive små tilleggesnotater. Helt genialt! Og helt etter min smak :-) Videoen med Halvorsen og Drammenselevene understøtter jo bare at IKT virker motiverende på elevene i læringsarbeidet (dessverre ikke alle elever - og DET må vi ikke glemme!). I Jan-Arves presentasjon som du også viser til står det følgende: "Resultatene viser at opplevelse av mestring og kontroll er av relativt stor betydning for motivasjon og for hvor mye tid eleven velger å bruke ved datamaskinen" (Astrid Margrethe Sølvberg). Generelt sett føler jeg at mange gutter bruker mye tid på pc-en og de føler sikkert at de mestrer det de bruker den til, vi må jobbe med å ta dem et skritt videre: beholde den gode selvtilliten i forhold til datakompetanse og øke denne gjennom bruk rettet mot skole og læring i ulike fag. Rakel Olsen sier det kanskje enda bedre: "Det å bli forespeilet bruk av IKT i læringsarbeidet i ulike fag sporer i seg selv ofte til indre motivasjon hos eleven, fordi eleven får gjøre oppgaven med et verktøy og en metode som er tilpasset hennes ønsker, interesser og ferdigheter". Men dette handler også om TPO og selv om bruk av IKT i undervisningen passer for både deg og meg og de fleste elevene våre, så må vi ikke glemme de som ikke er like fascinerte og begeistret. Hvordan får vi med oss dem? Bør vi bestrebe oss på å få dem med? Eller er det greit at vi får digitale analfabeter i dagens digitale verden?
SvarSlett