Informasjonskompetanse

Etter å ha vært gjennom første leksjon i informasjonskompetanse, sitter man igjen med inntrykket at nok en gang kan norske elever lite og ingenting. Ikke kan de norsk, ikke matematikk, ikke fremmedspråk, ikke kan de sitte stille og de kan ikke engang søke seg fram til informasjon på nettet. Hvis de først finner noe informasjon er det vanskelig for dem å vurdere om den er til nytte eller ikke.

Jeg hører til dem som fremdeles tror vi har noen kvaliteter i norsk skole, og at tilstanden ikke er så ille som man får inntrykk av når man åpner en avis, men akkurat når det gjelder elevers informasjonskompetanse kjenner jeg meg godt igjen i forskernes funn. Flertallet av mine elever (i ungdomsskolen) kan for lite om dette. Det begynner heldigvis å bli en stund siden sist jeg så "Kilder: www.google.com" i en litteraturliste, men vi gjør små framskritt. Til elevenes forsvar vil jeg si: Dette er ikke enkelt.

Som det nevnes i leksjonen, er mange elever ”digitale innfødte”. Det er ikke sikkert det er så enkelt for en som har vokst opp med internett å skille mellom ”nå produserer jeg noe selv”, ”nå setter jeg sammen mening av noe som noen andre har skrevet” eller ”nå skriver jeg av noe jeg ikke helt vet hvem har skrevet”. Selvfølgelig er det skolens ansvar å gjøre elevene i stand til å takle den digitale hverdagen. Men til skolens forsvar vil jeg si: Dette er ikke enkelt.

I leksjonen er flere forskere sitert. Det er særlig to sitat jeg har tenkt en del på. Roger Säljö sier i boka Lärande i praktiken -Ett sociokulturellt perspektiv at ”utviklingen framover vil stille enda høyere krav til oversikt, strukturering og begrepsmessig kunnskap, og at å sammenfatte, trekke ut det viktigste og kritisk evaluere informasjonen vil bli stadig viktigere i et samfunn med økt informasjon”. Videre hevder Lundquist i artikkelen "Elever och lärare mitt i verkligheten" at ” Utfordringen ligger derfor i å utdanne elever som både kan stille spørsmål, kritisk granske informasjonen…”. 

Legg merke til noen av verbene her, evaluere og granske. Når vi lærere setter opp kriterier for måloppnåelse i de enkelte fagene, er dette verb som blir brukt for å gi til kjenne hva som forventes av elever som skal ha de høyeste karakterene (5 eller 6). Til vanlig forventer vi ikke at alle elever skal være på et slikt kognitivt nivå. Kan vi da forvente det når det gjelder informasjonskompetanse? Dette er ikke enkelt.

Men at noe ikke er enkelt, betyr selvsagt ikke at man skal gi opp. Chaim Weizmann sa visstnok; ”Vanskelige ting tar lang tid. Det umulige tar litt lengre tid.”. I forskernes råd om tiltak ser vi igjen at mye står og faller på læreren både når det gjelder hennes egne digitale ferdigheter og evne til å veilede elevene. Jeg har sans for Louise Limbergs uttalelse: ”Det behövs modiga, kunniga och radikala lärare”. Da gjenstår det å se om vi lærere tar utfordringen, og om vi får mulighet til kompetanseheving slik at vi blir i stand til å gjøre den jobben som står foran oss.