Sosial Web / Web 2.0

Noen ganger føler jeg meg som Solan, som skal dras baklengs inn i fuglekassa, så også i forbindelse med "sosialt nett". Det er mulig jeg er en lite sosial person, men jeg får bare ikke helt taket på det. Jeg er fryktelig lite interessert i å vite om naboen spiste kjøttkaker eller fiskekaker til middag i går, like lite som jeg trenger å vite hva min bror tenkte da han satt i bilkø til jobb, eller for ikke å snakke om da han sist satt på "porselenstronen".


Samtidig ser og hører jeg jo at det er sosial web "alle" snakker om for tiden. Hvis 96% av elevene mine er innom slike nettsteder i løpet av en uke, innser jeg jo at jeg bør ha en viss formening om hva som skjer der. Og jeg mener selv jeg har prøvd. Jeg har vært på Facebook i over et år, men må innrømme at jeg er svært lite aktiv. Del & Bruk meldte jeg meg inn i for noen måneder siden, og nå nylig opprettet jeg en profil på Twitter. Det er særlig to ting som gjør at jeg ikke er mer aktiv; som nevnt, jeg synes det mye som er uinteressant, og jeg har ingen behov for å bidra med enda mer, og i en travel hverdag har jeg ikke alltid tid eller ork til å sette meg ned å dele mine tanker med verden. Slik sett har jeg nok beina godt plantet i generasjon X som jeg ser noen nå kaller Xtra bitter. 


For å dreie dette innlegget i mer seriøs retning; lærere har til alle tider forsøkt å finne noe som elevene er interessert i for å fremme læring. Og at elevene er interessert i sosiale medier vet vi jo. Hadde man funnet en god måte å bruke sosiale medier i undervisningen hadde man kanskje oppnådd at flere elever lærte  mer. Samtidig tror jeg at det er en balansegang mellom det å møte elevene på deres hjemmebane på en god måte og det å lage noe uspennende ut av noe som i utgangspunktet er interessant. Jeg husker fremdeles min gamle musikklærer fra ungdomsskolen som høyt proklamerte at nå skulle vi spille ungdomsmusikk og dro i gang en blues. Vis meg den 14-åringen på åtti-tallet som hørte på blues. I ettertid står det for meg som et eksempel på et mislykket forsøkt på å tekkes elevenes interesser. Vi må ikke gå i samme felle når det gjelder sosiale medier.


Som lærer blir det da min oppgave å styre bruken av sosiale medier i en retning som jeg tror øker elevenes motivasjon og læring. 
Det at Facebook brukes i større grad av samfunnsaktører gjør det mer relevant å bruke det i undervisningen. Både levende personer (f.eks. Kristin Halvorsen) og døde (f.eks. Martin Luther King) har sin profil. Her kan det være informasjon å hente for elever, samtidig som man kan komme i kontakt med personer det ellers er vanskelig å få i tale.
Twitter har det interessante aspektet at det er så raskt, og man får korte meldinger i det noe skjer, f.eks. under de siste opptøyene i Iran. At man kan "delta" i historiske mens de skjer, har åpenbart en pedagogisk verdi.
Nettsted som Del & Bruk gir også åpenbare fordeler for meg som pedagog. Å få gode ideer er en nødvendighet når man er lærer. Man kan ikke til en hver tid finne på gode undervisningsopplegg.


Kort oppsummert tror jeg hovedutfordringen min når jeg skal arbeide med sosiale medier i en klasse, er å skille ut hva som er vesentlig fra hva som er uvesentlig, samtidig som jeg må få elevene til å se på f.eks. Facebook som et sted for læring, ikke bare sosial interaksjon.
Hovedgevinsten er at elevene kommer nærmere personer og hendelser og at de gjør det i et miljø de er kjent.